Spillifisering kan implementeres på mange forskjellige måter innen opplæring. Med en yngre generasjon som er stadig mer opptatt av videospill, norske spille automater eller andre konkurranse som oppfordrer til konkurranse, kan dette også være en fin måte for elever å engasjere seg mer i lærestoffet. her skal vi gå gjennom hva spillifisering er, og hvordan dette kan implementeres på skolen.
Hva er spillifisering?
Spillifisering betyr å implementere spillfunksjoner i andre settinger. Dette kan for eksempel være på jobb eller i hjemmet, hvor du lager små utfordringer med belønninger for å gjøre oppgavene mer interessant. Belønningene og utfordringene bestemmer du selv, og må følge visse regler og progression for å oppnå målet ditt, akkurat som i et videospill.
Hvordan blir spillifisering implementert innen utdanning?
Spillifisering kan implementeres på mange måter innen utdanning. Det kan for eksempel starte med et rollespill for å huske historiske begivenheter bedre til prøver. Det kan også igangsettes konkurranser med flere delmål som må fullføres for å få en belønning. Her mange av de virkemidlene som blir brukt innen konkurranser:
Regeloppsett: All konkurranse må ha regler som må følges. Dette må gjennomgås med elevene først, slik at de er inneforstått med hvordan de skal kunne vinne konkurransen.
Premier: Dette kan være fysiske gevinster, poeng eller utmerkelser som diplomer eller pokaler til vinnerne. Det bør være en belønning som studentene føler er interessant nok til å engasjere seg i spillet.
Ledertavler: For å måle progresjonen, dersom det er snakk om et lengre spill over flere etapper og utfordringer, er det en fordel å opprette en ledertavle med poeng over hvem som leder i konkurransen.
Fordelene med å implementere spillifisering innen utdanning
Spillifisering tilbyr en rekke fordeler for studenter som ønsker å prestere bedre på skolen. Dette er spesielt med tanke på elever som ikke liker å sitte for lenge å lese i en bok, og ønsker å lære mer gjennom aktiviteter. Dette er de viktigste fordelene:
Økt engasjement: Istedenfor å sitte å høre på lange leksjoner, så lærer elevene ved å engasjere seg mer i stoffet, og dermed får en mer positiv opplevelse av læreprosessen.
Konkurranse og samarbeid: Dette er viktige ferdigheter å lære seg før studentene skal inn i arbeidslivet. Å kunne samarbeide i team og komme med egne ideer forbereder dem på hvordan hverdagen ser ut på mange arbeidsplasser.
Rask tilbakemelding: Gjennom spillifisering får studentene tilbakemelding raskt på hva som er riktig og galt. For eksempel en spørrekonkurranse om et enkelt tema.
Progresjon og mestring: Å sette opp små delmål og belønne studentene når de går videre, er en fin måte å lære studentene å bryte ned store oppgaver ned til mindre oppnåelige milepæler.
Bedre hukommelse: Ved å aktivt engasjere seg i stoffet fremfor kun å lese innholdet i en bok, vil studentene huske stoffet bedre gjennom spill og lek.
Økt utholdenhet: Studenter er som regel mer tålmodige dersom det er snakk om belønninger som en gulrot i enden av spillet. De holder fokus lengre og blir ikke så lett distrahert fra oppgaven.
Selvstyrt læring: Spillifisering kan oppmuntre elevene til å søke etter svarene selv, og dermed får mer oversikt over lærestoffet fremfor å markere og plukke ut små utdrag fra en tekstbok som de memorerer uten å forstå hele konteksten av innholdet.
Utfordringene med å implementere spillifisert opplæring
Selv om spillifisering har mange fordeler, er det også flere utfordringer knyttet til implementeringen, spesielt innen utdanning. Å lage effektive spillifiserte systemer krever tid, ressurser og ekspertise. Lærere må ha kunnskap om både pedagogikk og spillelementer for å skape engasjerende og meningsfulle læringsopplevelser.
Dette kan være spesielt utfordrende for lærere som ikke har kjennskap til videospill fra før, da dette er ikke en del av opplæringen i lærerutdanningen. Selv om de fleste lærere er interessert i å forske på nye lekemuligheter for studenter, kan det kreve mye ekstra tid til engasjement for å få i gang et vellykket prosjekt. Mislykkes prosjektet er det fare for at studenter ligger etter læreplanen.
Det er også viktig å ikke overfokusere på belønninger. Årsaken til dette er at studentene vil kanskje fokusere mer på belønningen og ikke på lærestoffet. Dette kan føre til overfladisk opplæring hvor eleven ikke kommer dypt nok inn i stoffet for å oppnå bedre resultater på skolen. Å skape en balansert miks av opplæring og belønning kan være svært utfordrende.
Det kan også være utfordrende å måle den faktiske effekten av spillifisering på læringsutbyttet. Å bestemme hvilke metoder og målinger som skal brukes for å evaluere suksess er ikke alltid rett frem. Hvordan er progresjonen for hver elev, og får de nok oppfølging til å komme seg videre i utfordringen? Det kan være vanskelig å tilpasse opplæringen for et stort klasserom, og sørge for at alle presterer optimalt.
Konklusjon
Spillifisering kan ha en rekke fordeler for elever som har vanskeligheter for å lære. Mange engasjerer seg mer i stoffet, og husker mer av informasjon de trenger til prøver og eksamener. Men det hele er avhengig av hvordan spillifisering blir lagt opp i læreplanen. Det kan være utfordrende å lage et opplegg hvor levere både lærer det de skal, og samtidig belønne dem underveis uten å motivere andre studenter som kanskje ikke liker denne type opplæring.